Trøndelag flygeavdeling

Avdelingen var, som de øvrige av Hærens flygevåpen, blitt mobilisert i begynnelsen av desember 1939. Frem til den 9. april var en Fokker og en Tiger Moth gått tapt i havarier, og Moth 125 samt Tiger Moth 139 var til periodisk ettersyn ved Kjeller Flyfabrikk. Opprinnelig var samtlige av vingens Fokkere av den langvingede typen C.V.E., men Fokker 339 fikk på slutten av 30-tallet montert de noe kortere D-vingene.

Om kvelden den 8. april hadde vingen derfor åtte Fokker C.V.E., en C.V.D. og en Tiger Moth til disposisjon på Værnes. Sjefen for Trøndelag flygeavdeling var major Thomas F. C. Vetlesen. Løytnant Per Carlson var sjef for Speidevingen, med løytnant Wilhelm Mohr som nestkommanderende.

Allerede fra begynnelsen av april hadde vingen ordre om forsterket beredskap, noe som ble ytterligere skjerpet den 8. Klokken tre natten til 9. april, fikk vingen ordre fra oberst Gulliksen i Oslo om å evakuere Værnes så snart det lysnet av dag. Avdelingen som operativt var underlagt 5. Divisjon, innhentet derfor tillatelse fra divisjonskommandoen og fikk ordre om å overføre samtlige fly til Selbusjøen. Flyene dro avgårde like etter halv fem om morgenen og landet kort tid etter ved tettstedet Selbu på sjøens østside. Major Vetlesen ble tilbake på Værnes med resten av styrken for å organisere forsvaret av flyplassen.

På grunn av faren for tyske flyangrep, fortsatte vingen under løytnant Carlsons ledelse fra Selbusjøen kl 17.20 samme dag og dro sydøstover til Aursunden, hvor de landet i Flekkvika. På veien passerte de omtrent ti Ju 52 på vei nordover. Begge parter var sannsynligvis like overrasket, for ikke et eneste skudd ble løsnet.

Tiger Moth 141 ble igjen på Selbusjøen for å brukes som forbindelsesfly, da en del av vingens bakkemannskaper lå der. Det var først den 14. april at Tiger Moth'en ble permanent overført til Aursunden.

Vingen manglet fullstendig forbindelse med andre militære myndigheter og løytnant Carlson bestemte seg for å reise til Trondheim. Han mente selv at han skulle være tilbake innen klokken ni morgenen etter. Dette var det siste vingen så av Carlson på over en uke. Da han ikke returnerte til avtalt tid, overtok løytnant Mohr kommandoen. Mohr dro i sivil med Moth-flyet fra Flekkvika til Selbu i et elendig flyvær og fortsatte med bil til Værnes for å konferere med Vetlesen. Her fikk han vite at all motstand var oppgitt og Værnes overgitt til tyskerne. Mohr fortsatte da til Hegra festning hvor han ble orientert om situasjonen av major Holtermann. På festningen manglet de sanitetsmateriell, så Mohr påtok seg å prøve å skaffe til veie så mye som mulig. Han returnerte deretter til Selbusjøen, hvor de gjenværende av vingens bakkemannskaper ble dimittert, før han fortsatte med Tiger Moth'en til Flekkvika. Samme dag, den 14. april, hadde Mohr og løytnant G. Germundson et møte med kaptein Munthe på Røros. Kapteinen ble lovet all mulig støtte fra vingen, men bensinmangel begrenset mulighetene for en slik støtte.

For å skaffe det lovede sanitetsmateriellet til Hegra, sendte Mohr løytnant Henrik Stenwig og fenrik Ola Tolgensbakk til svenskegrensen med Tiger Moth'en den 14. Etter et mislykket forsøk på å krysse grensen i sivil, gjorde Tolgensbakk et nytt forsøk, nå i full uniform. Resultatet ble på alle måter vellykket og svenske militære myndigheter stillet en hel del kasser sanitetsmateriell lastet på en jernbanevogn til rådighet. Allerede samme kveld kunne Tolgensbakk avlevere utstyret til major Holtermann på Hegra.

Den 16. april ble løytnant F. Lorck sendt til Nord-Trøndelag med en Fokker for å søke kontakt med sjefen for 5. Divisjon, men oppdaget at divisjonsstaben var reist nordover.

Den 18. opprant med et elendig flyvær og tiden ble benyttet til å kamuflasjemale flyene. Noen mannskaper ble sendt ut for å få tak i mer bensin, som var stor mangelvare. Samme dag dro et par av flygerne over til Brekken på østsiden av Aursunden for å finne bedre forlegningsmuligheter der. Innbyggerne i området rundt Flekkvika begynte dessuten å bli engstelige for tysk bombing på grunn av de norske flyene på stedet.

En brukbar flystripe ble funnet ved Asheim pensjonat i Brekken. Pensjonatet var forlatt og egnet seg derfor glimrende som forlegning for mannskapene. Overføring til Brekken tok til samme dag og tre Fokkere ble forlagt dit. Tre Fokkere samt Tiger Moth'en ble overført til Selbu og to Fokkere ble igjen i Flekkvika. Nok et fly gikk tapt denne dagen da løytnantene Stenwig og Lorck havarerte med Fokker 335 under avgang fra Flekkvika. De hadde vært en tur i Brekken og var kommet tilbake for å hente mer materiell.

De mannskapene som dro tilbake til Selbu, traff dagen etter løytnant Carlson som kunne fortelle dårlige nyheter om tyskernes fremgang. Han mente det var hare tull å fortsette og leke krig, som han uttrykte det.

Hele vingen ble på nytt samlet den 21., nå i Brekken som ble hovedbasen de nærmeste dagene. Den kritiske drivstoffsituasjonen gjorde at Mohr måtte sende løytnantene Gunnar Germundson og Svein Hoff til Sverige for om mulig å få tak i bensin der. Dessuten skulle de undersøke mulighetene for å få tak i noen fly som Mohr visste befant seg i Sverige og var bestemt for Finland. På Hamrefjell traff de stortingsmann Ivar Lykke som rådet de to til å reise til Stockholm hvor de ankom den 24. april. De rakk imidlertid ikke å utrette noe før kampene i Sør-Norge var slutt.

Forbindelsen med flyvåpenets stab var dårlig, men den 24. kom løytnant Aslak Nesheim i en Tiger Moth fra Gudbrandsdalen for å innhente opplysninger om forholdene ved vingen. Nesheim kunne returnere påfølgende dag og avlegge rapport for kaptein Bjarne Øen.

Samtidig ble det mottatt en telefonhenvendelse fra løytnant Halvdan Mehre som var på Søndre Osen. Han ba om å få nedover et fly som kunne bringe ham til Hærens overkommando. Mehre hadde viktige opplysninger om den tyske fremrykkingen langs Glomma og han var redd disse styrkene kunne falle nordmenn og briter i ryggen. Løytnant Stenwig og fenrik Kjell Torhaug ble straks sendt avgårde i Fokker 323. Vel fremme i Søndre Osen måtte Torhaug avgi sin plass til Mehre som fulgte med flyet videre til Gudbrandsdalen. Det de ikke visste var at overkommandoen var flyttet nordover raskere enn antatt, og da flyet landet ved Losna, ble det straks omringet av tyske soldater og de to ombord tatt til fange.

Dagen etter, den 26. april, kom løytnant Arve Aas og fenrik Blesterud med et fly til Brekken og de hadde med ordre om at vingen skulle overføres til Lesja. Ett fly skulle imidlertid stasjoneres i Lierne for å opprettholde kontakt med hæren nordover. Løytnant Næss ble beordret til den norske legasjonen i Stockholm. Vingen hadde nå til disposisjon fem Fokkere og den ene Tiger Moth'en. Det var ikke bensin igjen for alle flyene, så det ble bare tre Fokkere og Moth'en som kom avgårde dagen etter fra Brekken. Heller ikke var det plass til alle mannskapene ombord, så Mohr ga ordre til at de gjenværende mannskapene skulle forsøke å ta seg via Sverige til Nord-Norge.

Flyene kom vel frem til Lesja og vingen ble oppløst som egen enhet senere samme dag. En av Fokkerne med løytnant Lorck og sersjant Hagen dro ikke til Lesja i første omgang, men fløy opp til Lierne i Nord-Trøndelag og videre til Grong for å konferere med general Laurantzon om situasjonen i området. På tilbaketuren til Lesja fikk de med en rapport fra kaptein Vethe på Formofoss til general Ruge. De landet på Lesjaskogsvatn om ettermiddagen den 28. april. Lorck og Hagen lot flyet bli stående da de samme kveld dro videre for å oppsøke Ruge. Det var meningen at de skulle ha returnert til Lierne, men da de forsøkte å komme tilbake til Lesja, var stedet tatt av tyskerne.

Evakuering til Nord-Norge

I løpet av den 28. april ble det klart at kampene i Sør Norge var så godt som over. Det var full tilbaketrekning alle steder og hele det sentrale Østlandet var nå på tyske hender. Det samme var tilfelle på Vestlandet og i Trøndelag. For å sikre at så mange som mulig kunne komme seg nordover for å fortsette kampen i Nord-Norge, innkalte general Ruge blant annet kaptein Øen, som fungerende sjef for Hærens flygevåpen, til et møte på Setnesmoen ved Åndalsnes samme kveld. Her fikk Øen ordre om å sørge for at så mange fly som mulig evakuerte til Troms for å inngå i Hålogaland flygeavdeling. Selv ble Øen beordret til Storbritannia for å få tak nye fly som kunne settes inn i Nord-Norge.

Tyskerne hadde oppdaget at Setnesmoen ble brukt som flyplass og stedet ble bombet flere ganger i dagene som fulgte. Spesielt hardt gikk det for seg den 30., da to kraftige angrep ble gjennomført mellom klokken 04.00 og 07.30. Flere omkom og Setnesgårdene brant helt ned.

Det lyktes å få avgårde til sammen seks Fokkere og fem Tiger Moths samt den sivile Klemm 25 LN-EAG. Alle Tiger Moth'ene hadde ordre om å samles på Essandsjøen like inntil svenskegrensen, litt syd for fylkesgrensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Her skulle de vente på et par Fokkere med bensin for etterfylling av drivstoff for turen videre. Fokkerflyene for øvrig skulle ta seg til Nordli i Lierne og fly med hjul til Setnesmoen. Den 28. april var nr. 315, 317 og 377 på Setnesmoen, men alle tre gikk tapt under det tyske bombardementet.

Det ble mange til dels hasardiøse flyturer for dem som skulle nordover. Heller ikke kom alle i første omgang frem. Blant disse var løytnant Erling Omtvedt med sersjant Olav Unhammer som speider. De dro fra Slangen ved to-tiden om natten til den 29. i Fokker 313. Flyet hadde fått påmontert skiene fra en annen Fokker. Det var bensin nok ombord og kursen ble satt direkte mot Lierne. Flykarter fantes nesten ikke og ofte var det kart fra "Rutebok for Norge" som ble brukt. Hverken Unhammer eller Omtvedt klarte å finne Lierne på det kartet de hadde med og gikk derfor ned i Stallvika på Tunnsjøen, like nord for målet på Nordli. Det viste seg at isen på sjøen var speilblank og Omtvedt klarte ikke å stanse Fokkeren. Han ga derfor full motor for å gå opp igjen, men i det samme ble de angrepet av et tysk firemotors fly som kom inn over Tunnsjøen i lav høyde. I forfjamselsen "glemte" Omtvedt å trekke opp i tide, så Fokkeren kjørte rett i et båtnaust ved strandkanten. Begge vingeparene ble flerret av og flyet endte som totalvrak i naustet. De to ombord slapp fra det med skrekken. Etter en del viderverdigheter klarte de å ta seg frem til Nordli.

En annen Fokker, med Edvard Omholt-Jensen og Ola Blæstrud ombord, fikk motorvansker underveis og totalhavarerte da de forsøkte en nødlanding ved Grisungvatna på Dovrefjell.

Sersjant Per Thorén startet med Tiger Moth 141 fra Espedalsvannet om kvelden den 29. april. Han hadde ordre om først å fly til Essandsjøen hvor han skulle vente på flere fly. Etter hvert kom også Tiger Moth'ene 159 og 191 fra Lesja med henholdsvis sersjantene Waaler og Storm, og Osen og Strøm. Disse ble fulgt av en Fokker med løytnantene Jean-Hansen og Austen. Da Fokkeren bare hadde tilstrekkelig bensin til at en Tiger Moth kunne fly videre, lot Osen og Thorén sine fly stå og fortsatte videre til fots.

Løytnant Austen overtok Tiger Moth 141 og fortsatte med sersjant Strøm som ledsager. Ved 19-tiden samme dag dro Jean-Hansen og Storm videre med Fokkeren. De kom frem til Nordli etter nesten to timers flyging. Her samlet seg snart resten av flyene på vei nordover. Det var Fokker C.V.E. 303 og 333, Fokker C.V.D. 341, 369 og 371, Tiger Moth'ene 141, 159, 181, 187 og 191 og ikke minst Klemm 25 LN-EAG.

Reistad hadde planer om å sette inn flyene som støtte for 5. Brigade som fortsatt var i kamp med tyske styrker. Hele landet fra Sør-Trøndelag og sørover, var oppgitt den 1. mai og det gikk fort mot fullstendig sammenbrudd også i Nord-Trøndelag. Reistad besluttet derfor å fortsette evakueringen videre nordover, da han visste at Bardufoss fremdeles var på norske hender og han ville prøve å komme i kontakt med Hålogaland flygeavdeling. Det ble lagt opp en reiserute og organisert med bensinfylling underveis. Samtlige fly klarte å gjennomføre turen og de landet med noen fly på Takvatnet og noen på Rostavatn i Troms ved sekstiden om morgenen søndag den 5. mai. To dager senere ble Reistad utnevnt av general Ruge til Generalinspektør og sjef for Hærens flygevåpen.