Bernhard Gåskjølen

Telefonsamtale, 28/3-98.

(se takkebrev)

Ja.

Ja, goddag, mitt navn er Pål Rustad, det er hos Gåskjølen, er det ikke det?

Ja.

Ja, jeg har hilst på deg tror jeg. Min mor er Tullik Rustad.

Javel, ja, da stemmer det, ja. Du har vært jeger borti her, du.

Ja, jeg var i hvert fall det. Du, er’n Bernhard inne?

Jaaa.., et øyeblikk så skal du få snakke med ham. Står det bra til med din mor, da?

Ja, det gjør det.

Du får hilse, da.

Ja, det skal jeg gjøre.

(Det tar litt tid, kona prøver å forklare hvem jeg er).

Bernhard Gåskjølen, vær så god.

Ja, det er Pål Rustad her.

Ja, goddag, Rustad.

Jeg har hilst på deg tidligere, og har sittet nede i veien hos deg og jakta på elg. Jeg hilste på deg i 80-års-dagen til Vidar også, vet du.

Du er bror hans Helge, du?

Ja. Du skjønner at jeg har funnet fram til noen dagbøker fra onkelen min, Bjørn Næss som er broren til mor.

Ja ha, han flyver’n.

Stemmer. Jeg har skrevet ned disse dagbøkene på PC, og så starter han opp når han drar fra Elverum for å komme til Canada under krigen. Så har jeg hørt fra min mor at han skal ha hatt kontakt med deg under overfarten til Sverige. Kan du huske det?

Jeg husker nok alt som hendte da, men det kan jeg ikke, for… det kan ha vært sammen med mange. Når skulle dette ha vært omtrent?

Det var den 5. februar i 1941.

5. februar 1941, ja. Nei, da hadde han ikke noe kontakt med meg.

Ikke det nei, da er nok det noe tull.

Det kan jo tenkes.. 41… at han var inne på en eller annen flyktningerute, da.

Ja, det som han skriver i dagboka si, det er at: Han reiser hjemmefra den 5/2 "..med bil til Risberget kl. 5.30. Det er stappende mørkt, roter og går inntil jeg endelig kommer på rett kjøl. Treffer noen tømmerhoggere og ankommer til Gravberget helt utkjørt kl. 12. Hvilte en time og fortsetter og ankommer", og så kommer noe jeg ikke helt skjønner: "Uggelsnes", eller Uggelheden…

Uggelheden heter det der borte på andre siden.

Gjør det det, ja. Akkurat, så det var en fast rute, det da kanskje?

Det vet jeg ikke på den tiden, men Uggelheden, hvis du vet hvor Bastuknappen er, så går veien nedover der til Höljes. Uggelheden ligger en del kilometer syd for Bastuknappen. Det var nokså vanlig at de kom opp der. I og med at dette var i februar, så var det vel is på Halsjøen, så alt det stemmer nok. Disse flyktningerutene kom, etterhvert, gjerne over ved Halsjøen, der ligger det et enslig gårdsbruk på svensk side som heter Lenserud. Da var det nok nokså vanlig, tror jeg, at de kom om Lenserud, så kunne man gå opp til Uggelheden. Det var faktisk ikke noe særlig veiforbindelse der, men det var en hestevei i hvert fall. Men nå står jeg bare og tenker litt hvem som hadde han som følge… 41, og gikk over Gravberget, Risberget-Gravberget. Da kan jeg vel nesten med en gang si at det neppe er noen av de som lever, som gikk. Det var vel loser der, da.

Det kunne han vel ikke skrive i dagboka si, sannsynligvis, hvem det var som fulgte han osv?

Nå har jo akkurat i disse dager, en som heter Vegard Lunde, skrevet en bok, bl.a. om flyktningeruta der, og nevner der disse som du nevner nå også. Og den finner du i all fall i alle bokhandlene nede Elverum nå.

Ja vel, er den helt ny, den?

Helt ny, ja. Den har kommet for en 14 dager siden.

Husker du hva den heter?

Et øyeblikk skal jeg finne den…

Han som skrev den er Jon Vegard Lunde, og boken heter: "Motstand og ikke motstand 1940-1942", bind 1, det skal bli flere. Og i den boken står det om flykningetransporten, disse her Larsrutene, og der er det nevnt alle disse over Risberget-Gravberget, alt. Og der står det navn på alle disse som var flyktningeloser. Der står det nok noen som var veldig unge som fremdeles fins. Men jeg vil anbefale denne boken.

Ja, men det er strålende. Han kommer til Gravberget kl. 12, står det her så kommer han kl. 18 til Uggelheden, så da brukte han altså 6 timer på den ruta.

Ja, for hvis han kom over ved Lenserud, så kan jeg godt tenke meg at han traff på svenske militære eller noe sånt, så han fikk slike opphold.

I den boka vil du finne navnet på folk som lever nå, men som var svært unge gutter den gangen, men som neppe fulgte ham på den turen.

Vel, da skal du ha tusen takk for den oppklaringen. Morn’a.

Morn’a.